Første året med kommunikasjon og kultur

Vel, da er vi snart ferdig med første året med kommunikasjon og kultur og jeg må si at det har vært en hyggelig reise! Jeg ser fram til mer av dette neste år.

Jeg har fått lært mye nyttig som jeg helt sikkert kommer til å få bruk for senere. Mye om de forskjellige kommunikasjons måtene (interkulturell kommunikasjon, verbal/ikke-verbal kommunikasjon) og om kontekst/tekst og samfunn. Jeg likte spesielt å lære om kulturfiltermodellen, om intendert mening og kulturfilter osv.

Jeg kommer til å huske de diskusjonene (argumentasjonene) som vi ofte hadde sammen som en klasse, de var veldig underholdende og lærerike på samme tid. Jeg har også via denne klassen fått et helt nytt perspektiv om viktigheten av forståelsen av andre kulturer som jeg er sikker på at jeg vil trenge når jeg skal reise når jeg blir eldre.  

Vi har lært VELDIG mange begreper bare på dette året og jeg må innrømme at jeg husker ikke halvparten engang. Men de jeg husker som jeg er sikker på at jeg kommer til å bruke mer i fremtiden er kontekst, etnosentrisme, stereotypi og de forskjellige kulturbegrepene (normativ, beskrivende, dynamisk).

Gleder meg til neste år! 

The Terminal

Man oppnår interkulturell kompetanse når man forstår kunnskap og adferd til den kulturen. Victor lærte seg gradvis i over ett år hvordan den Amerikanske kulturen fungerte ved å tilrettelegge seg til deres kultur på flyplassen. Han brukte sine kunnskaper innenfor entreprenørskap  og skaffet seg jobb på flyplassen som en slags alt-mulig mann.

I starten av filmen er det mye asymmetri i kommunikasjonen mellom han og resten av folkene på flyplassen. Han kan ikke språket og landet han er fra er veldig ukjent så de har ingen tolk (de prøver heller ikke å skaffe en tolk) Et eksempel er når  Frank Dixon, direktøren av flyplassen skal forklare at Victor ikke kan dra videre pga at landet hans er i krig, så derfor sitter han fast der. Da skal Frank prøve å forklare til Viktor hva som skjer i landet hans fordi Viktor vet ikke hva som skjer i hjemlandet hans. Frank tar et eple, og en potetgull der han forklarer at eple er frihetskjemperne og potetgullet som er hjemlandet hans og slår eplet til potetgullet. Viktor tar eplet som New York fordi New York blir kalt The Big Apple, så her krasjer kommunikasjonen mellom dem. 

Litt senere i filmen har det gått noen mnd. og Viktor er fortsatt i flyplassen. En fra Russland skulle reise tilbake til hjemlandet hans, men han får ikke kommet seg videre på grunn av at de har funnet noen medisiner som de ikke vet hva det er til. Tolken kommer ikke før 2 timer og da henter Frank Viktor for å oversette for han. Russeren truer dem med å ta selvmord om de ikke gir han tilbake medisinene sine. Viktor oversetter og forklarer at russeren skal ta med medisinene til hans far. Viktor vet at hvis medisinene er til dyr så trenger du ikke et skjema. Så derfor endrer Viktor det han oversatte til dyr slik at russeren får kommet seg hjem med medisinene til hjemlandet hans. Frank ville at russeren skulle si det selv at det var til geita og ikke til hans far. Det tok litt tid, men russeren kom til slutt samme tankegang som Viktor og da kom kommunikasjonen deres i symmetri.

Det er mangel på sympati som hindrer interkulturell kommunikasjon på starten av filmen. Når Viktor ikke får kommet seg hjem er det ingen som hjelper han med mat, et sted og bo osv. Han måtte fikse ting til seg selv i en god stund helt til det var folk som trengte hjelp av han. Enrique har jobb som å dele mat rundt i terminalen  Han var den første som hjalp Viktor med mat, men han gjør det for å få tilbake noe til gjengjeld; han skulle få informasjon om Dolores, jenta Enrique har en forelskelse på.

Gradvis til slutten så har mange av de ansatte fått sympati for Viktors situasjon. Dette hjelper dem med å kommunisere fordi de blir mer tålmodige og de blir mer forståelsesfull overfor han. Et eksempel på at folk begynner å forstå det Viktor sier med litt bumper i veien.

Med Lejal M. Hamze.

Hunger Games - Dødslekene

Jeg skal ut ifra de tre teoriene om litteratur og samfunn analysere en tekst. Teoriene er; Nyhistorisme, Historisk-biografisk metode og nykritikken. Jeg har valgt romanen «The Hunger Games» som er bok nummer en i trilogien til Suzanne Collins. På norsk heter boka «Dødslekene», og den handler om sekstenåringen Katniss Everdeen, en jente som bor i Distrikt 12 sammen med moren og lillesøsteren, Prim. Når lillesøsteren blir valgt til å være med i dødslekene, melder Katniss seg frivillig som tributt i hennes sted. Det blir alltid valgt en gutt og jente mellom alderen 12-18 år fra hvert distrikt som skal delta og den andre tributten fra Distrikt 12 ble Peeta Mellark. De blir sendt til et fremmed sted som blir valgt av de undertrykkende lederne i Panem, og blir tvunget til å kjempe for sitt liv mot 22 andre tributter fra de andre distriktene. Det kan bare bli 1 vinner.

Den første teorien jeg skal ta for meg er Nyhistorisme. Det er når litteratur, historie og samfunn henger sammen, når tekster inneholder spor av andre tekster og tar for seg tiden og samfunnet den er skrevet i. Handlingen til dødslekene er satt en gang i fremtiden i Nord-Amerika. Hvor langt inn i fremtiden blir det ikke nevnt, men ut ifra hvordan forfatteren har beskrevet omgivelsene og styresettet kan det bli konkludert at det er langt fram i tid. Nord-Amerika er delt i 12 distrikter, hvert distrikt har forskjellige jobber, som skal hjelpe med overlevelsen til alle sammen. Hovedstaden er Panem hvor den undertrykkende regjeringen holder til. For å kunne lese denne boka trenger man egentlig ikke vite noe historie på forhånd, siden den spiller seg ut i fremtiden, men man kan finne likheter til andre samfunn som har noen likheter til hvordan samfunnet blir styrt i boka. Et eksempel kan være de kommunistiske landene som Kina og Nord-Korea. Det er veldig mye undertrykkelse fra regjeringen, det grenser nesten til diktatur.

Den andre teorien jeg skal ta for meg er historisk-biografisk metode. Det er når vi tar for oss hvordan teksten blir påvirket og knyttet til avsenderen (forfatterens) liv, meninger og livsfaser. Forfatteren av Dødslekene er Suzanne Collins.  Hun er en verdenskjent forfatter fra Connecticut, U.S.A. og hun er 50 år gammel. Siden hun er en datter av en Amerikansk offiser reiste hun og familien mye rundt da hun var yngre, noe som man kan se i bøkene hennes, i det at karakterene må flytte på seg veldig mye i løpet av fortellingen. Collins har også selv sagt at inspirasjonen for Dødslekene kom fra kanal surfing på TV. På en kanal observerte hun folk som konkurrerer på et reality show og på en annen kanal så hun bilder av invasjonen av Irak. Det var på en måte starten på ideen til boka, men hun sier også at basisen for historien stammer fra den greske myten om Theseus, at hun har basert hovedkarakteren, Katniss, som en futuristisk Theseus. Mye ble også basert på den romerske gladiatortiden, men på en mer moderne måte. Du ser også mot slutten av boka at hun er blitt inspirert av Shakespeare sin Romeo og Julie selvmord, når Katniss og Peeta prøver seg på noe lignende. Jeg tror også at følelsene hun hadde i forhold til farens tjeneste i Vietnamkrigen kan ha hatt en stor innflytelse på historien, som for eksempel med at Katniss mistet faren sin til en eksplosjon da hun var 11 år. Så vi kan se mye i forhold til hvordan Collins lever sitt liv, barndom og alt, til hva hun ser på TV og det som er rundt henne påvirker det hun skriver om.

Den tredje teorien jeg skal ta for meg er Nykritikk. Det er metoden hvor du er objektiv i analysen, hvor teksten og konteksten ikke har noen sammenheng. Det er nærlesning hvor du analyserer virkemidlene som er blitt brukt.  Boka er blitt skrevet fra Katniss sitt perspektiv, hennes synspunkt, jeg-person. Det blir nesten ikke brukt noe frampek, men i starten av boka får vi se noen tilbakeblikk som igjen reflekter på Collins egen barndom. 

Det blir brukt mye symboler, symbolisme som har mye betydning for hele trilogien, men som startet i Dødslekene. Den mest viktigste ville være «The Mockinjay pin» som senere blir et symbol for håp for resten av det undertrykte folket. 

Det er også blitt brukt mye kontraster mellom tributtene som er med i «leken», både i alder, kjønn og hvordan de er personlig. Det kan også bli sett på som direkte personbeskrivelser, hvor vi får vite mye om bakgrunnen til de fleste. Hvis vi får møte personer om igjen i boka så bruker Collins indirekte personbeskrivelser, hvor hun beskriver dem gjennom handlingene deres. 

Allusjoner er også noe som kommer opp hele tiden, hvor karakterene henviser til ting som har skjedd før som har effekt på hva som skjer i nåtiden hos dem, som hvorfor det er som det er der, og hvordan det hele startet. 

Det mest utbredte temaet i Dødslekene er overlevelse, verdighet, håp og menneskelighet. Budskapet som forfatteren vil få frem er å aldri gi opp, aldri slutte å kjempe. Spenningskurven i boka er høy nesten hele tiden, det blir aldri kjedelig og man får mange overraskelser gjennom fortellingen. Det er mange høydepunkt i boka, for mange til å nevne alle men her er noen få; Når Katniss melder seg frivillig til dødslekene, og redder lillesøsteren sin Prim, når Katniss sprenger matlageret til «karriere alliansen» og når Katniss og Peeta nesten tar selvmord.

Ut ifra disse tre teoriene kan man se hvordan en samtidstekst kan leses på forskjellige måter. Boka ble skrevet i 2008, men utspiller seg i fremtiden som kan endre på hvordan du oppfatter handlingen. Det er også handlinger i boka som utspiller seg på samme måte som andre ting i historien, som den romerske gladiator metoden, eller Romeo og Julie handlingen fra slutten av 1500-tallet. Så selv om boka er skrevet og utgitt i det siste tiåret så er det fremdeles mye forskjellige allusjoner til at det kan leses på ulike måter. 

Kilder: Bilder er fra film adapsjonen av boka 

Diskursanalyse

ANTON sport har fått lagt inn en reklameannonse i bladet FRI FLYT som er et blad med utfyllende informasjon om og for folk som er glad i utendørsaktiviteter. Annonsen vi har valgt er som sagt fra ANTON sport, og her vil de fortelle oss at det er viktig og ha riktig skiutstyr, og at vi derfor burde dra innom dem for mer informasjon og råd.

Den tekstuelle konteksten kan være at denne annonsen vi valgte passer inn med resten av innholdet i bladet. Annonsen er plasser langt bak i bladet, og den har en gjennomtenkt plassering, ettersom sidene bak kommer det artikler som omhandler det samme temaet, blant annet en test av forskjellig skiutstyr.

Siden det er vinter passer denne annonsen bra til hvilken årstid vi er inne i, og det er en riktig kontekst å ha denne annonsen med i dette bladet ettersom bladet omhandler ski og utstyr. 

Kontekst

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Vi-ma-vakne-opp-7076057.html

Etter å ha lest denne artikkelen om hva som skjedde i Göteborg har vi kommet til at konteksten er hvordan nettet påvirker oss.

For å skjønne denne teksten må du vite på forhånd hva Instagram er for de forklarer det ikke i løpet av artikkelen. Det har vært et økende problem med at folk legger ut lettkledde bilder av seg selv ute på nettet nå til dags, og det er noe som de selv er ansvarlige for men når noen starter å legge ut bilder og historier som kanskje ikke er sanne på nettet blir det et enda større problem. Vi lever i en tid hvor nesten alt blir styrt av teknologi og derfor blir vi veldig lett påvirket når personlige ting som både familie og venner kan se på nettet. Dette ville ikke vært et problem for 10 år siden noe som sier at tid har noe og si i sammenheng med konteksten.

Stedet i denne artikkelen har ikke noe å si ettersom nettverket blir brukt overalt. Av denne grunnen kan vi få med alt gjennom nettet, og det føles nært på oss ettersom vi selv kan se hva som blir lagt ut.

Siden dette ble skrevet av en 17 år gammel jente fra Norge kan jo det ha noe å si om hvordan det blir oppfattet, men teksten er veldig deskriptiv og objektiv.

Kongens tale

Chamberlains krigserklæring mot Tyskland
Arthur Neville Chamberlain holder en tale for det britiske folk, her erklærer han krig mot Tyskland. Den britiske regjeringen har ikke mottatt signal fra Tyskland om at de er villige til å trekke de styrkene de har satt inn i Polen ut igjen, dette utgjør situasjonen for talen og på grunn av dette er Chamberlain nødt til å erklære krig mot Tyskland.

Talen utfyller Kairos fordi det britiske folk i det tidsrommet hvor talen ble fremført trengte informasjon om situasjonen. De måtte vite om det virkelig var krig og hvem de var i krig mot og hvor de skulle sende tropper og hvor mange tropper som de skulle sende ut. Disse sakene ble ikke nevnt i talen, men det britiske folk fikk fortsatt nok informasjon de trengte for å kunne fortsette dagen uten tvil om situasjonen. På grunn av dette så ble talen fremført på det rette tidspunktet. Talen ble holdt så fort som mulig etter at myndighetene erklærte krig og de kunne gi informasjon til det britiske folket i akkurat den tiden hvor de trengte det.
Situasjonen han var i gjorde så Chamberlain måtte gi det britiske folket at det var seriøs anledning, men at han fortsatt skulle roe dem ned.

Chamberlain bruker mye logos i talen sin og han argumenterer på en forstandig måte at det ble den riktige avgjørelsen å erklære krig mot Tyskland.

Kong Edvards abdiseringstale
Talen Kong Edward holder er en abdiseringstale. Han er nødt til å gå av som konge fordi han har et forhold til en gift dame. For å legge fram sin side av saken bruker han den retoriske situasjonen. Han klarer ikke å styre landet på en bra måte uten at han er sammen med kvinnen han elsker. Han bruker også den retoriske situasjonen, for å takke for støtten han fikk fra det engelske folk og for å forklare at han er en patriot. Edward skryter av Kong George og når han gjør det så styrker han den indirekte ethosen. Han styrker også ethosen til den fremtidige kongen når han skryter av Kong George.

Et eksempel på det er “This decision has been made less difficult to me by the sure knowledge that my brother, with his long training in the public affairs of this country and with his fine qualities” Edward bruker forskjellige
språkhandlinger som phatos når han kommer med «unnskyldning» og når han snakker
om hvorfor han abdiserer. Et eksempel på det er “But you must believe me when I tell you that I have found it impossible to carry the heavy burden of responsibility and to discharge my duties as King as I would wish to
do without the help and support of the woman I love.”
Talen i seg selv er en kvalifisering, der Kong Edward abdiserer. Edward gir løfte til folket og lover indirekte at Kong George vil bli en god konge. Han kommer med en rekke påstander som for eksempel “And I want you to know that the decision I have made has been mine and mine alone.

Kongens tale
Talen til Kong George IV fra 3. september 1939 bruker Kairos veldig bra. Den ble holdt like etter at Statsminister Neville Chamberlaine holdt sin tale hvor han erklærte krig mot Tyskland, og det var da en selvfølge at kongen ble påkrevd å holde tale, å fremstå som en rollemodell for folket. Det var hans oppgave å forhindre panikk og holde roen i landet mens krigen pågikk og han gjorde seg selv til et forbilde. 

Siden han er en konge så er hans etos forholdsvis god. Noe som kunne ha svekket hans etos hos folket var stammeproblemet hans, ettersom det kunne få han til å virke svak og skape et uperfekt bilde av han. 

“In this grave hour, perhaps the most fateful in our history, I send to every household of my peoples, both at home and overseas, this message, spoken with the same depth of feeling for each one of you as if I were able to cross your threshold and speak to you myself.” Er den første setningen i talen. I denne setningen blir det brukt en god del pathos. Følelsesladde ord og uttrykk som «grave», «fateful», og «depth of feeling», mener jeg tegner et litt annet bilde av kongen. Det viser et mer alvorligere bilde av kongen som skiller seg fra det vanlige vinkende bilde man ofte ser av kongelige. EN slik bruk av pathos så tidlig i talen alvorlig gjør også konteksten. Kongen bruker ikke mye logos, appellerer ikke veldig mye til folket med midler som for eksempel argumenter, siden denne talen ikke er for å overbevise, men heller for å berolige. 

Kilder: http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/september/3/newsid_3493000/3493279.stm

http://www.side2.no/underholdning/article3110079.ece

http://whitehallvillage.blogspot.no/2010/11/king-speech.html

http://screenrant.com/the-kings-speech-reviews-benk-97871/ 

Språkhandlinger

Språkhandliner er når du informerer om noe, gir uttrykk for følelser eller kommer med et ønske. Det er 5 grunnleggende typer språkhandlinger:

• Påstand - konstantere noe om verden

Eks: Oslo er hovedstaden i Norge

• Ordre - Beordre, kreve noe

Eks: Gjør oppvasken nå!

• Løfte - Love, tilby noe til senere

Jeg lover å komme over i morgen

• Følelsesuttrykk - gir uttrykk for opplevelser og følelser 

Eks: Nå var du flink!

• Kvalifisering - En slags erklæring

Eks: Da erklærer jeg dere for rette ektefolk å være

James Oddo interview:

I denne videoen er det flere eksempler på språkhandlinger

Kilder: http://ndla.no/nb/node/63295?fag=6118

Tegneserie og Kunst

Over ser dere en tegneseriestripe fra Nemi av Lise Myhre. Den generelle alderen for mottakerne for hennes tegneserier er ungdommer  rundt alderen 14-24. Teksten kan variere, men i denne stripen er det ikke veldig meningsfullt. Det skal bare litt god humor til for å skjønne konteksten, den er veldig åpenbar. Virkeligheten her er at filmene (ifølge Nemi) har endret seg veldig mye fra hvordan de var før i tiden til det negative.

Her er et kunstverk som skal illustrere Michael Jackson. Mottakerne for denne slags kunst er egentlig alle som enten liker kunst eller personen den illustrerer. Den kan være meningsfull for mange enten sentimentalt eller i verdi. Den er verdt 3800 kr og den er bare 70 cm lang så den kan brukes i mange forskjellige kontekster. 

Kommunikasjon mellom kulturer

Kommunikasjon mellom to helt forskjellige kulturer kan by på en god del problemer. Dette kalles Interkulturell kommunikasjon, som kan defineres som kommunikasjon mellom mennesker med ulik bakgrunn. Jeg har tatt utgangspunktet i denne teksten med filmen vi så i klassa, som heter East is East, som handler om akkurat dette temaet.

Et eksempel fra filmen er når familien Khan har invitert familien Shah til sitt hjem og når de kommuniserer seg i mellom går det skeis. Familien Shah er veldig religiøse av seg og foreldrene der er mye strengere med ungene sine enn familien Khan noe som resulterer i noen misforståelser og fornærmelser.  De har andre referanse rammer enn Ella og ungene og til en viss grad også George siden han flyttet til England, men er mer tokulturell enn resten av familien hans, så han er mer forstående når det kommer til familien Shah sin åpenbare etnosentrisme ovenfor familien Khan. Det er også litt ute av kontekst hvordan fru Shah bare forventer at sønnene til fru Khan skal bo hos dem fordi det er for lite plass i huset deres.

Døtrene til familien Shah

Det andre eksempelet mitt er om kommunikasjonen mellom familien Khan og naboene over gata, familien Moorehouse. Der er det en slags interkulturell kulturkonflikt i familien, hvor Bestefaren er veldig fordomsfull og etnosentrisk ovenfor familien Khan og har ikke noe imot å vise det til dem ved å reklamere for en statsminister kandidat som vil sende ut innvandrerne fra landet. Mens barnebarna Stella og Earnest har ikke noe imot familien i det hele tatt. Stella er jo hemmelig kjæreste med familien Khan sin sønn Tariq, mens Earnest er forelska i Meenah Khan. Earnest pleier også å hilse på George med den arabiske hilsenen «Salem o’ leikon» noe som viser at han er veldig åpen for deres kultur og han respekterer den. Han er kulturrelativistisk. Men det ser ikke ut som om det gjør noe for familien Khan det med at bestefaren er imot dem, og Stella og Earnest sine ytringer i filmen blir ofte oversett av Khan barna fordi de har andre referanserammer enn dem.

Earnest Moorehouse

Det tredje eksempelet som jeg vil nevne er kommunikasjonen mellom George og Ella. Selv om de har vært gift i over 20 år sammen så er det åpenbart at de har en interkulturell kommunikasjon mellom seg når det gjelder hva som er best for barna sine. Ella sitt kulturfilter har tilpasset seg mye i løpet av årene og hun har blitt påvirket av George sitt kulturfilter. Det er det samme vice versa, men ikke i så stor grad fra George sin side for han prøver å opprettholde en slags stereotypi innenfor sin kultur. Han vil at andre mennesker fra samme kultur som han skal se på han som om han fortsatt er en «hel» del av deres kultur selv om han har forandret og tilpasset seg til å være både typisk engelsk og typisk pakistansk. Referanserammene deres har skiftet.  Når det gjelder George kan det være på grunn av kulturavstanden han har hatt siden han flyttet til England. Det kan også være på grunn av miljøet rundt han som er en stereotypisk engelsk bydel hvor det ikke er så veldig mange andre utlendinger. Fra Ella sin side så kan det være fordi hun selv valgte å gifte seg med en som hadde andre syn og en annen kultur enn henne selv noe som endret hvordan hun levde og så på sitt liv. Hun hadde også problemer med å stå opp mot mannen sin på forskjellige anledninger men tok et tak imot han når han begynte å bli voldelig mot barna deres.

Ella og George

Det fjerde og siste eksempelet fra filmen East is East er kommunikasjonen mellom barna seg imellom og mot faren deres. Barna har en intrakulturell forståelse seg imellom på det meste. Grunnen til det vil jeg tro er fordi de har de samme referanserammene å forholde seg til. For eksempel når de satt i stua og spiste pølse og bacon, som er laget av gris (noe de egentlig ikke har lov til) og de fant ut at faren var nesten hjemme igjen begynte alle sammen å rydde kjapt unna noen bevis på hva de hadde gjort uten å si noe til hverandre. De var rett og slett enige om hva som måtte gjøres og visste hva alle sammen ville. Når det kommer til kommunikasjon mellom George og barna er det på en måte den sammen interkulturelle kommunikasjonen mellom dem som det er mellom han og Ella. Han er jo faren deres, men han er veldig opphengt i alt om hans sin kultur at han ikke hører på hva barna vil og de er ikke akkurat veldig flinke til å kommunisere hva de vil tilbake til han heller. Barna ser på seg selv som mer britisk enn pakistanske noe som har med kulturavstanden å gjøre. 

Barna når de spiste gris

Her er traileren for filmen 

Begreper:

-Etnosentrisme 

-Kulturrelativisme

-Stereotypier

-Fordommer

-Referanseramme

-Kulturfilter

-Kontekst

-Ytring

-Kulturavstand

-Interkulturell og intrakulturell kommunikasjon

Eksempler:

-Kommunikasjon mellom familien Khan og familien Shah

-Kommunikasjon mellom familien Khan og naboene over gata

-Kommunikasjon mellom George og Ella

-Kommunikasjon mellom George og barna

• 
  

Kilder: http://mubi.com/films/east-is-east

http://www.haro-online.com/movies/east_is_east.html

http://www.bossmeyer.gidw-online.de/East%20is%20East/pakistani%20culture.htm

http://www.boyactors.org.uk/actor.php?ref=788

http://en.wikipedia.org/wiki/File:East_is_East_(US_poster).jpg 

Interkulturell - Intrakulturell kommunikasjon

Interkulturell kommunikasjon er kommunikasjon mellom kulturer. Det kan være enten være beskrivende eller dynamisk. Dersom det er beskrivende så tenker vi på kulturer som avgrenses som folk eller grupper som har noen fellestrekk. Men er det en dynamisk tilnærming så tenker vi mer på hvilke egenskaper, normer og verdier folkene gjør i et konkret kulturmøte.
Interkulturell kommunikasjon er en prosess som innebærer en utveksling mellom mennesker hvor vi tolker tegn og meldinger mellom hverandres ulike kulturelle bakgrunn og fellesskap.

Intrakulturell kommunikasjon er når to personer som kjenner hverandre godt, for eksempel når to søstre som har tilbrakt hele barndommen sammen, trenger ikke si mange ord for å forstå hverandre.

Kilde: http://ndla.no/nb/node/52695 

Kommunikasjonsteorien

Nå i det siste så har vi lært mye om kommunikasjon og hva det innebærer. Vi har lært litt om kommunikasjonsmodeller og forståelse, budskap, og intendert mening og kulturfiltermodellen. Vi lærte om den klassiske kommunikasjonsmodellen som du kan se på bildet under her.

Den viser oss de grunnleggende elementene i en komunikasjonsprosess mellom to personer. Først er det avsenderen som sender en melding via en innkoding/tegn. Tanker eller meninger av hva han/hun vil formidle til mottakeren. Mottakeren er den personen som skal motta meldingen som avsenderen sender. Han/hun tolker tegnet, prøver å avkode det. Så kan mottakeren gi responsen/tilbakemeldingen på den mottatte meldingen som også kan sendes tilbake til avsenderen som en melding/tegn noe som gjør at mottakeren blir avsender og avsenderen blir mottakeren. Støy er det som kan være forstyrrende elementer som skjer rundt en kommunikasjon som kan gjøre at det oppstår misforståelser mellom deltakerne.  

Her kommer noen forklaringer på noen begreper som vi har lært i timen:

Kommunikasjonsmodell viser oss hva som skjer i en kommunikasjonsprosess. 

Kulturfiltermodell er hvordan vi ser verden på, vårt syn på forskjellige ting. 

Intendert mening er det som vi mener å si. 

Tegn/melding er det som blir sendt.

 Budskap er tegn eller melding som er blitt tilskrevet en mening.

Kontekst er hvordan vi tolker en hendelse eller tilstand.

Metakommunikasjon/metaperspektiv er kommunikasjonen om kommunikasjonen

Avkoding-Innkoding Avkoding er da mottakeren prøver å forstå mottatte tegn eller meldinger fra avsenderen, mens innkoding er da avsenderens forsøk på å gi uttrykk av sine tanker å meninger til mottakeren.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjonsmodell 

"Jenter"

1. Kan du beskrive hans og hennes respektive kulturfiltre. (Beskrivende kulturforståelse.) 
Han er jo læreren, så han har regler som skal bli fulgt. Når hun jenta, som tydeligvis trenger sinnekontroll, prøver å komme seg ut av klasserommet så stopper han henne fordi hun ikke oppførte seg. Han er ikke uhøflig eller noe når han stopper henne, sier bare at hun skal vente i 15 minutter til så kan hun gå. Men hun klikker jo, prøver å komme seg ut døra, skriker trusler til han, voldelige trusler noe som sier til meg at hun ikke klarer å beherske seg. (Jeg vet at jeg er normativ nå når jeg svarer på denne oppgaven)

2. Kan du si hvilke kulturelementer hun og han gjør gjeldene i denne spesielle kommunikasjonssituasjonen. (Dynamisk kulturforståelse.) 
Når det kommer til utseende til den "tøffe" jenta, så kler hun seg på en måte som gjør at hun blir sett på som en som ikke har respekt for voksne mennesker. Den intenderte meningen hennes kommer også fort frem ved at hun er frekk og begynner å skrike fordi hun blir mer og mer irritert.

3. Er det forskjeller på gutter og jenter når det gjelder kommunikasjon? Hva består forskjellene i? 
Kan kulturfiltermodellen hjelpe deg til å forstå hva som skjer? 
Kommunikasjon handler om bevegelser, øyekontakt, sosiale samspill, samarbeid og mimespill, ikke bare språk. Men i denne situasjonen er det mellom ei ung respektløs jente og en mann som er lærer. Læreren skal jo være den ansvarlige som skal ta ting seriøst, mens jenta vil kanskje bare ha det moro og bråke litt. Jeg vil også si at jenter tolker mye innom det guttene sier, mens guttene tar det mer bokstavelig og da kan det skje kulturkonflikter, men jeg mener også at det spørs hvilken situasjon vi er i på grunn av at ikke alle mennene eller guttene er like, det samme med jentene/kvinnene. Meninger, tankegang og oppførsel forandrer seg hele tiden. Kulturfiltermodellen hjelper meg/oss ganske mye, for den forklarer tankegangen mellom to forskjellige personer, i dette tilfellet; mellom gutter og jenter. Hvordan hun/han tenker det, hvordan hun/han sier det, hvordan hun/han får det frem og hvordan jenta eller gutten tolker det.

Testing....testing

Første innlegg som testing for KK klassen min. Siden jeg skal fortelle dere som leser bloggen min om hva jeg har lært hittil i klassen så starter jeg med å si at jeg har lært om hva kultur er og om forskjellige begreper innenfor dette temaet. Kultur har så mange definisjoner at det er vanskelig og velge bare noen få, men en ting jeg kan si definitivt er at kultur er lært og ikke medfødt. Kultur er det som innebærer språk, religioner, normer og regler, skikker, moral, historie, vaner, handlemåter, tradisjoner og så mye mer. Å være en del av en kultur kan gi oss en følelse av å være en del av noe, tilhørighet. Det gir oss en viss identitet i et samfunn.

En liten oppsummering på hva vi lærte i det første kapittelet på ndla.no:

Vi lærte hva det normative, det beskrivende og det dynamiske kulturbegrepet er for noe. Vi lærte de fem kulturbegrep kategoriene:

·         Åndsliv/skapende aktiviteter

·         Aktiviteter (sport, matkulturer, klær)

·         Arv og minne (stavkirker, gravhauger, kulturlandskap og språk)

·         Livsform

·         Meningsfellesskap (verdier/normer)

Vi har også lært om motkulturer, subkulturer og etnosentriske kulturer og mange andre kule begreper. 

I denne morsomme lille komediesnutten kan vi se et eksempel på tverrkulturell konflikt og hvordan språk kan forstås forskjellig fra andre kulturer. Dette kan defineres som et kulturmøte mellom to separate kulturforståelser. Filmen kan også illustrere en dynamisk kulturforståelse. 

Lønnetreet er det nasjonale symbolet for Canada. Dette bildet kan være en deskriptiv måte å vise fram noe som alle forbinder med landet. Det kan også være en normativ kulturforståelse over stoltheten deres. Man finner et lønnetre blad både på det nasjonale flagget og riksvåpen, noe som sier hvor viktig lønnetreet har vært for landet. Spesielt når det kommer til utvinningen av lønne sirup. 

Kilder: http://www.flickr.com/photos/msvg/5077076357/