tirsdag 28. mai 2013

The Terminal

Man oppnår interkulturell kompetanse når man forstår kunnskap og adferd til den kulturen. Victor lærte seg gradvis i over ett år hvordan den Amerikanske kulturen fungerte ved å tilrettelegge seg til deres kultur på flyplassen. Han brukte sine kunnskaper innenfor entreprenørskap  og skaffet seg jobb på flyplassen som en slags alt-mulig mann.

I starten av filmen er det mye asymmetri i kommunikasjonen mellom han og resten av folkene på flyplassen. Han kan ikke språket og landet han er fra er veldig ukjent så de har ingen tolk (de prøver heller ikke å skaffe en tolk) Et eksempel er når  Frank Dixon, direktøren av flyplassen skal forklare at Victor ikke kan dra videre pga at landet hans er i krig, så derfor sitter han fast der. Da skal Frank prøve å forklare til Viktor hva som skjer i landet hans fordi Viktor vet ikke hva som skjer i hjemlandet hans. Frank tar et eple, og en potetgull der han forklarer at eple er frihetskjemperne og potetgullet som er hjemlandet hans og slår eplet til potetgullet. Viktor tar eplet som New York fordi New York blir kalt The Big Apple, så her krasjer kommunikasjonen mellom dem. 


Litt senere i filmen har det gått noen mnd. og Viktor er fortsatt i flyplassen. En fra Russland skulle reise tilbake til hjemlandet hans, men han får ikke kommet seg videre på grunn av at de har funnet noen medisiner som de ikke vet hva det er til. Tolken kommer ikke før 2 timer og da henter Frank Viktor for å oversette for han. Russeren truer dem med å ta selvmord om de ikke gir han tilbake medisinene sine. Viktor oversetter og forklarer at russeren skal ta med medisinene til hans far. Viktor vet at hvis medisinene er til dyr så trenger du ikke et skjema. Så derfor endrer Viktor det han oversatte til dyr slik at russeren får kommet seg hjem med medisinene til hjemlandet hans. Frank ville at russeren skulle si det selv at det var til geita og ikke til hans far. Det tok litt tid, men russeren kom til slutt samme tankegang som Viktor og da kom kommunikasjonen deres i symmetri.

Det er mangel på sympati som hindrer interkulturell kommunikasjon på starten av filmen. Når Viktor ikke får kommet seg hjem er det ingen som hjelper han med mat, et sted og bo osv. Han måtte fikse ting til seg selv i en god stund helt til det var folk som trengte hjelp av han. Enrique har jobb som å dele mat rundt i terminalen  Han var den første som hjalp Viktor med mat, men han gjør det for å få tilbake noe til gjengjeld; han skulle få informasjon om Dolores, jenta Enrique har en forelskelse på.

Gradvis til slutten så har mange av de ansatte fått sympati for Viktors situasjon. Dette hjelper dem med å kommunisere fordi de blir mer tålmodige og de blir mer forståelsesfull overfor han. Et eksempel på at folk begynner å forstå det Viktor sier med litt bumper i veien.


Med Lejal M. Hamze.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar