Kongens tale

Chamberlains krigserklæring mot Tyskland
Arthur Neville Chamberlain holder en tale for det britiske folk, her erklærer han krig mot Tyskland. Den britiske regjeringen har ikke mottatt signal fra Tyskland om at de er villige til å trekke de styrkene de har satt inn i Polen ut igjen, dette utgjør situasjonen for talen og på grunn av dette er Chamberlain nødt til å erklære krig mot Tyskland.

Talen utfyller Kairos fordi det britiske folk i det tidsrommet hvor talen ble fremført trengte informasjon om situasjonen. De måtte vite om det virkelig var krig og hvem de var i krig mot og hvor de skulle sende tropper og hvor mange tropper som de skulle sende ut. Disse sakene ble ikke nevnt i talen, men det britiske folk fikk fortsatt nok informasjon de trengte for å kunne fortsette dagen uten tvil om situasjonen. På grunn av dette så ble talen fremført på det rette tidspunktet. Talen ble holdt så fort som mulig etter at myndighetene erklærte krig og de kunne gi informasjon til det britiske folket i akkurat den tiden hvor de trengte det.
Situasjonen han var i gjorde så Chamberlain måtte gi det britiske folket at det var seriøs anledning, men at han fortsatt skulle roe dem ned.

Chamberlain bruker mye logos i talen sin og han argumenterer på en forstandig måte at det ble den riktige avgjørelsen å erklære krig mot Tyskland.

Kong Edvards abdiseringstale
Talen Kong Edward holder er en abdiseringstale. Han er nødt til å gå av som konge fordi han har et forhold til en gift dame. For å legge fram sin side av saken bruker han den retoriske situasjonen. Han klarer ikke å styre landet på en bra måte uten at han er sammen med kvinnen han elsker. Han bruker også den retoriske situasjonen, for å takke for støtten han fikk fra det engelske folk og for å forklare at han er en patriot. Edward skryter av Kong George og når han gjør det så styrker han den indirekte ethosen. Han styrker også ethosen til den fremtidige kongen når han skryter av Kong George.

Et eksempel på det er “This decision has been made less difficult to me by the sure knowledge that my brother, with his long training in the public affairs of this country and with his fine qualities” Edward bruker forskjellige
språkhandlinger som phatos når han kommer med «unnskyldning» og når han snakker
om hvorfor han abdiserer. Et eksempel på det er “But you must believe me when I tell you that I have found it impossible to carry the heavy burden of responsibility and to discharge my duties as King as I would wish to
do without the help and support of the woman I love.”
Talen i seg selv er en kvalifisering, der Kong Edward abdiserer. Edward gir løfte til folket og lover indirekte at Kong George vil bli en god konge. Han kommer med en rekke påstander som for eksempel “And I want you to know that the decision I have made has been mine and mine alone.

Kongens tale
Talen til Kong George IV fra 3. september 1939 bruker Kairos veldig bra. Den ble holdt like etter at Statsminister Neville Chamberlaine holdt sin tale hvor han erklærte krig mot Tyskland, og det var da en selvfølge at kongen ble påkrevd å holde tale, å fremstå som en rollemodell for folket. Det var hans oppgave å forhindre panikk og holde roen i landet mens krigen pågikk og han gjorde seg selv til et forbilde. 

Siden han er en konge så er hans etos forholdsvis god. Noe som kunne ha svekket hans etos hos folket var stammeproblemet hans, ettersom det kunne få han til å virke svak og skape et uperfekt bilde av han. 

“In this grave hour, perhaps the most fateful in our history, I send to every household of my peoples, both at home and overseas, this message, spoken with the same depth of feeling for each one of you as if I were able to cross your threshold and speak to you myself.” Er den første setningen i talen. I denne setningen blir det brukt en god del pathos. Følelsesladde ord og uttrykk som «grave», «fateful», og «depth of feeling», mener jeg tegner et litt annet bilde av kongen. Det viser et mer alvorligere bilde av kongen som skiller seg fra det vanlige vinkende bilde man ofte ser av kongelige. EN slik bruk av pathos så tidlig i talen alvorlig gjør også konteksten. Kongen bruker ikke mye logos, appellerer ikke veldig mye til folket med midler som for eksempel argumenter, siden denne talen ikke er for å overbevise, men heller for å berolige. 

Kilder: http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/september/3/newsid_3493000/3493279.stm

http://www.side2.no/underholdning/article3110079.ece

http://whitehallvillage.blogspot.no/2010/11/king-speech.html

http://screenrant.com/the-kings-speech-reviews-benk-97871/ 

Språkhandlinger

Språkhandliner er når du informerer om noe, gir uttrykk for følelser eller kommer med et ønske. Det er 5 grunnleggende typer språkhandlinger:

• Påstand - konstantere noe om verden

Eks: Oslo er hovedstaden i Norge

• Ordre - Beordre, kreve noe

Eks: Gjør oppvasken nå!

• Løfte - Love, tilby noe til senere

Jeg lover å komme over i morgen

• Følelsesuttrykk - gir uttrykk for opplevelser og følelser 

Eks: Nå var du flink!

• Kvalifisering - En slags erklæring

Eks: Da erklærer jeg dere for rette ektefolk å være

James Oddo interview:

I denne videoen er det flere eksempler på språkhandlinger

Kilder: http://ndla.no/nb/node/63295?fag=6118

Tegneserie og Kunst

Over ser dere en tegneseriestripe fra Nemi av Lise Myhre. Den generelle alderen for mottakerne for hennes tegneserier er ungdommer  rundt alderen 14-24. Teksten kan variere, men i denne stripen er det ikke veldig meningsfullt. Det skal bare litt god humor til for å skjønne konteksten, den er veldig åpenbar. Virkeligheten her er at filmene (ifølge Nemi) har endret seg veldig mye fra hvordan de var før i tiden til det negative.

Her er et kunstverk som skal illustrere Michael Jackson. Mottakerne for denne slags kunst er egentlig alle som enten liker kunst eller personen den illustrerer. Den kan være meningsfull for mange enten sentimentalt eller i verdi. Den er verdt 3800 kr og den er bare 70 cm lang så den kan brukes i mange forskjellige kontekster. 

Kommunikasjon mellom kulturer

Kommunikasjon mellom to helt forskjellige kulturer kan by på en god del problemer. Dette kalles Interkulturell kommunikasjon, som kan defineres som kommunikasjon mellom mennesker med ulik bakgrunn. Jeg har tatt utgangspunktet i denne teksten med filmen vi så i klassa, som heter East is East, som handler om akkurat dette temaet.

Et eksempel fra filmen er når familien Khan har invitert familien Shah til sitt hjem og når de kommuniserer seg i mellom går det skeis. Familien Shah er veldig religiøse av seg og foreldrene der er mye strengere med ungene sine enn familien Khan noe som resulterer i noen misforståelser og fornærmelser.  De har andre referanse rammer enn Ella og ungene og til en viss grad også George siden han flyttet til England, men er mer tokulturell enn resten av familien hans, så han er mer forstående når det kommer til familien Shah sin åpenbare etnosentrisme ovenfor familien Khan. Det er også litt ute av kontekst hvordan fru Shah bare forventer at sønnene til fru Khan skal bo hos dem fordi det er for lite plass i huset deres.

Døtrene til familien Shah

Det andre eksempelet mitt er om kommunikasjonen mellom familien Khan og naboene over gata, familien Moorehouse. Der er det en slags interkulturell kulturkonflikt i familien, hvor Bestefaren er veldig fordomsfull og etnosentrisk ovenfor familien Khan og har ikke noe imot å vise det til dem ved å reklamere for en statsminister kandidat som vil sende ut innvandrerne fra landet. Mens barnebarna Stella og Earnest har ikke noe imot familien i det hele tatt. Stella er jo hemmelig kjæreste med familien Khan sin sønn Tariq, mens Earnest er forelska i Meenah Khan. Earnest pleier også å hilse på George med den arabiske hilsenen «Salem o’ leikon» noe som viser at han er veldig åpen for deres kultur og han respekterer den. Han er kulturrelativistisk. Men det ser ikke ut som om det gjør noe for familien Khan det med at bestefaren er imot dem, og Stella og Earnest sine ytringer i filmen blir ofte oversett av Khan barna fordi de har andre referanserammer enn dem.

Earnest Moorehouse

Det tredje eksempelet som jeg vil nevne er kommunikasjonen mellom George og Ella. Selv om de har vært gift i over 20 år sammen så er det åpenbart at de har en interkulturell kommunikasjon mellom seg når det gjelder hva som er best for barna sine. Ella sitt kulturfilter har tilpasset seg mye i løpet av årene og hun har blitt påvirket av George sitt kulturfilter. Det er det samme vice versa, men ikke i så stor grad fra George sin side for han prøver å opprettholde en slags stereotypi innenfor sin kultur. Han vil at andre mennesker fra samme kultur som han skal se på han som om han fortsatt er en «hel» del av deres kultur selv om han har forandret og tilpasset seg til å være både typisk engelsk og typisk pakistansk. Referanserammene deres har skiftet.  Når det gjelder George kan det være på grunn av kulturavstanden han har hatt siden han flyttet til England. Det kan også være på grunn av miljøet rundt han som er en stereotypisk engelsk bydel hvor det ikke er så veldig mange andre utlendinger. Fra Ella sin side så kan det være fordi hun selv valgte å gifte seg med en som hadde andre syn og en annen kultur enn henne selv noe som endret hvordan hun levde og så på sitt liv. Hun hadde også problemer med å stå opp mot mannen sin på forskjellige anledninger men tok et tak imot han når han begynte å bli voldelig mot barna deres.

Ella og George

Det fjerde og siste eksempelet fra filmen East is East er kommunikasjonen mellom barna seg imellom og mot faren deres. Barna har en intrakulturell forståelse seg imellom på det meste. Grunnen til det vil jeg tro er fordi de har de samme referanserammene å forholde seg til. For eksempel når de satt i stua og spiste pølse og bacon, som er laget av gris (noe de egentlig ikke har lov til) og de fant ut at faren var nesten hjemme igjen begynte alle sammen å rydde kjapt unna noen bevis på hva de hadde gjort uten å si noe til hverandre. De var rett og slett enige om hva som måtte gjøres og visste hva alle sammen ville. Når det kommer til kommunikasjon mellom George og barna er det på en måte den sammen interkulturelle kommunikasjonen mellom dem som det er mellom han og Ella. Han er jo faren deres, men han er veldig opphengt i alt om hans sin kultur at han ikke hører på hva barna vil og de er ikke akkurat veldig flinke til å kommunisere hva de vil tilbake til han heller. Barna ser på seg selv som mer britisk enn pakistanske noe som har med kulturavstanden å gjøre. 

Barna når de spiste gris

Her er traileren for filmen 

Begreper:

-Etnosentrisme 

-Kulturrelativisme

-Stereotypier

-Fordommer

-Referanseramme

-Kulturfilter

-Kontekst

-Ytring

-Kulturavstand

-Interkulturell og intrakulturell kommunikasjon

Eksempler:

-Kommunikasjon mellom familien Khan og familien Shah

-Kommunikasjon mellom familien Khan og naboene over gata

-Kommunikasjon mellom George og Ella

-Kommunikasjon mellom George og barna

• 
  

Kilder: http://mubi.com/films/east-is-east

http://www.haro-online.com/movies/east_is_east.html

http://www.bossmeyer.gidw-online.de/East%20is%20East/pakistani%20culture.htm

http://www.boyactors.org.uk/actor.php?ref=788

http://en.wikipedia.org/wiki/File:East_is_East_(US_poster).jpg 

Interkulturell - Intrakulturell kommunikasjon

Interkulturell kommunikasjon er kommunikasjon mellom kulturer. Det kan være enten være beskrivende eller dynamisk. Dersom det er beskrivende så tenker vi på kulturer som avgrenses som folk eller grupper som har noen fellestrekk. Men er det en dynamisk tilnærming så tenker vi mer på hvilke egenskaper, normer og verdier folkene gjør i et konkret kulturmøte.
Interkulturell kommunikasjon er en prosess som innebærer en utveksling mellom mennesker hvor vi tolker tegn og meldinger mellom hverandres ulike kulturelle bakgrunn og fellesskap.

Intrakulturell kommunikasjon er når to personer som kjenner hverandre godt, for eksempel når to søstre som har tilbrakt hele barndommen sammen, trenger ikke si mange ord for å forstå hverandre.

Kilde: http://ndla.no/nb/node/52695 

Kommunikasjonsteorien

Nå i det siste så har vi lært mye om kommunikasjon og hva det innebærer. Vi har lært litt om kommunikasjonsmodeller og forståelse, budskap, og intendert mening og kulturfiltermodellen. Vi lærte om den klassiske kommunikasjonsmodellen som du kan se på bildet under her.

Den viser oss de grunnleggende elementene i en komunikasjonsprosess mellom to personer. Først er det avsenderen som sender en melding via en innkoding/tegn. Tanker eller meninger av hva han/hun vil formidle til mottakeren. Mottakeren er den personen som skal motta meldingen som avsenderen sender. Han/hun tolker tegnet, prøver å avkode det. Så kan mottakeren gi responsen/tilbakemeldingen på den mottatte meldingen som også kan sendes tilbake til avsenderen som en melding/tegn noe som gjør at mottakeren blir avsender og avsenderen blir mottakeren. Støy er det som kan være forstyrrende elementer som skjer rundt en kommunikasjon som kan gjøre at det oppstår misforståelser mellom deltakerne.  

Her kommer noen forklaringer på noen begreper som vi har lært i timen:

Kommunikasjonsmodell viser oss hva som skjer i en kommunikasjonsprosess. 

Kulturfiltermodell er hvordan vi ser verden på, vårt syn på forskjellige ting. 

Intendert mening er det som vi mener å si. 

Tegn/melding er det som blir sendt.

 Budskap er tegn eller melding som er blitt tilskrevet en mening.

Kontekst er hvordan vi tolker en hendelse eller tilstand.

Metakommunikasjon/metaperspektiv er kommunikasjonen om kommunikasjonen

Avkoding-Innkoding Avkoding er da mottakeren prøver å forstå mottatte tegn eller meldinger fra avsenderen, mens innkoding er da avsenderens forsøk på å gi uttrykk av sine tanker å meninger til mottakeren.

Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjonsmodell 

"Jenter"

1. Kan du beskrive hans og hennes respektive kulturfiltre. (Beskrivende kulturforståelse.) 
Han er jo læreren, så han har regler som skal bli fulgt. Når hun jenta, som tydeligvis trenger sinnekontroll, prøver å komme seg ut av klasserommet så stopper han henne fordi hun ikke oppførte seg. Han er ikke uhøflig eller noe når han stopper henne, sier bare at hun skal vente i 15 minutter til så kan hun gå. Men hun klikker jo, prøver å komme seg ut døra, skriker trusler til han, voldelige trusler noe som sier til meg at hun ikke klarer å beherske seg. (Jeg vet at jeg er normativ nå når jeg svarer på denne oppgaven)

2. Kan du si hvilke kulturelementer hun og han gjør gjeldene i denne spesielle kommunikasjonssituasjonen. (Dynamisk kulturforståelse.) 
Når det kommer til utseende til den "tøffe" jenta, så kler hun seg på en måte som gjør at hun blir sett på som en som ikke har respekt for voksne mennesker. Den intenderte meningen hennes kommer også fort frem ved at hun er frekk og begynner å skrike fordi hun blir mer og mer irritert.

3. Er det forskjeller på gutter og jenter når det gjelder kommunikasjon? Hva består forskjellene i? 
Kan kulturfiltermodellen hjelpe deg til å forstå hva som skjer? 
Kommunikasjon handler om bevegelser, øyekontakt, sosiale samspill, samarbeid og mimespill, ikke bare språk. Men i denne situasjonen er det mellom ei ung respektløs jente og en mann som er lærer. Læreren skal jo være den ansvarlige som skal ta ting seriøst, mens jenta vil kanskje bare ha det moro og bråke litt. Jeg vil også si at jenter tolker mye innom det guttene sier, mens guttene tar det mer bokstavelig og da kan det skje kulturkonflikter, men jeg mener også at det spørs hvilken situasjon vi er i på grunn av at ikke alle mennene eller guttene er like, det samme med jentene/kvinnene. Meninger, tankegang og oppførsel forandrer seg hele tiden. Kulturfiltermodellen hjelper meg/oss ganske mye, for den forklarer tankegangen mellom to forskjellige personer, i dette tilfellet; mellom gutter og jenter. Hvordan hun/han tenker det, hvordan hun/han sier det, hvordan hun/han får det frem og hvordan jenta eller gutten tolker det.

Testing....testing

Første innlegg som testing for KK klassen min. Siden jeg skal fortelle dere som leser bloggen min om hva jeg har lært hittil i klassen så starter jeg med å si at jeg har lært om hva kultur er og om forskjellige begreper innenfor dette temaet. Kultur har så mange definisjoner at det er vanskelig og velge bare noen få, men en ting jeg kan si definitivt er at kultur er lært og ikke medfødt. Kultur er det som innebærer språk, religioner, normer og regler, skikker, moral, historie, vaner, handlemåter, tradisjoner og så mye mer. Å være en del av en kultur kan gi oss en følelse av å være en del av noe, tilhørighet. Det gir oss en viss identitet i et samfunn.

En liten oppsummering på hva vi lærte i det første kapittelet på ndla.no:

Vi lærte hva det normative, det beskrivende og det dynamiske kulturbegrepet er for noe. Vi lærte de fem kulturbegrep kategoriene:

·         Åndsliv/skapende aktiviteter

·         Aktiviteter (sport, matkulturer, klær)

·         Arv og minne (stavkirker, gravhauger, kulturlandskap og språk)

·         Livsform

·         Meningsfellesskap (verdier/normer)

Vi har også lært om motkulturer, subkulturer og etnosentriske kulturer og mange andre kule begreper. 

I denne morsomme lille komediesnutten kan vi se et eksempel på tverrkulturell konflikt og hvordan språk kan forstås forskjellig fra andre kulturer. Dette kan defineres som et kulturmøte mellom to separate kulturforståelser. Filmen kan også illustrere en dynamisk kulturforståelse. 

Lønnetreet er det nasjonale symbolet for Canada. Dette bildet kan være en deskriptiv måte å vise fram noe som alle forbinder med landet. Det kan også være en normativ kulturforståelse over stoltheten deres. Man finner et lønnetre blad både på det nasjonale flagget og riksvåpen, noe som sier hvor viktig lønnetreet har vært for landet. Spesielt når det kommer til utvinningen av lønne sirup. 

Kilder: http://www.flickr.com/photos/msvg/5077076357/