Kommunikasjon og Kultur 1

tirsdag 11. juni 2013

Første året med kommunikasjon og kultur

Vel, da er vi snart ferdig med første året med kommunikasjon og kultur og jeg må si at det har vært en hyggelig reise! Jeg ser fram til mer av dette neste år.

Jeg har fått lært mye nyttig som jeg helt sikkert kommer til å få bruk for senere. Mye om de forskjellige kommunikasjons måtene (interkulturell kommunikasjon, verbal/ikke-verbal kommunikasjon) og om kontekst/tekst og samfunn. Jeg likte spesielt å lære om kulturfiltermodellen, om intendert mening og kulturfilter osv.

Jeg kommer til å huske de diskusjonene (argumentasjonene) som vi ofte hadde sammen som en klasse, de var veldig underholdende og lærerike på samme tid. Jeg har også via denne klassen fått et helt nytt perspektiv om viktigheten av forståelsen av andre kulturer som jeg er sikker på at jeg vil trenge når jeg skal reise når jeg blir eldre.

Vi har lært VELDIG mange begreper bare på dette året og jeg må innrømme at jeg husker ikke halvparten engang. Men de jeg husker som jeg er sikker på at jeg kommer til å bruke mer i fremtiden er kontekst, etnosentrisme, stereotypi og de forskjellige kulturbegrepene (normativ, beskrivende, dynamisk).

Gleder meg til neste år!

tirsdag 28. mai 2013

The Terminal

Man oppnår interkulturell kompetanse når man forstår kunnskap og adferd til den kulturen. Victor lærte seg gradvis i over ett år hvordan den Amerikanske kulturen fungerte ved å tilrettelegge seg til deres kultur på flyplassen. Han brukte sine kunnskaper innenfor entreprenørskap og skaffet seg jobb på flyplassen som en slags alt-mulig mann.

I starten av filmen er det mye asymmetri i kommunikasjonen mellom han og resten av folkene på flyplassen. Han kan ikke språket og landet han er fra er veldig ukjent så de har ingen tolk (de prøver heller ikke å skaffe en tolk) Et eksempel er når Frank Dixon, direktøren av flyplassen skal forklare at Victor ikke kan dra videre pga at landet hans er i krig, så derfor sitter han fast der. Da skal Frank prøve å forklare til Viktor hva som skjer i landet hans fordi Viktor vet ikke hva som skjer i hjemlandet hans. Frank tar et eple, og en potetgull der han forklarer at eple er frihetskjemperne og potetgullet som er hjemlandet hans og slår eplet til potetgullet. Viktor tar eplet som New York fordi New York blir kalt The Big Apple, så her krasjer kommunikasjonen mellom dem.

Litt senere i filmen har det gått noen mnd. og Viktor er fortsatt i flyplassen. En fra Russland skulle reise tilbake til hjemlandet hans, men han får ikke kommet seg videre på grunn av at de har funnet noen medisiner som de ikke vet hva det er til. Tolken kommer ikke før 2 timer og da henter Frank Viktor for å oversette for han. Russeren truer dem med å ta selvmord om de ikke gir han tilbake medisinene sine. Viktor oversetter og forklarer at russeren skal ta med medisinene til hans far. Viktor vet at hvis medisinene er til dyr så trenger du ikke et skjema. Så derfor endrer Viktor det han oversatte til dyr slik at russeren får kommet seg hjem med medisinene til hjemlandet hans. Frank ville at russeren skulle si det selv at det var til geita og ikke til hans far. Det tok litt tid, men russeren kom til slutt samme tankegang som Viktor og da kom kommunikasjonen deres i symmetri.

Det er mangel på sympati som hindrer interkulturell kommunikasjon på starten av filmen. Når Viktor ikke får kommet seg hjem er det ingen som hjelper han med mat, et sted og bo osv. Han måtte fikse ting til seg selv i en god stund helt til det var folk som trengte hjelp av han. Enrique har jobb som å dele mat rundt i terminalen Han var den første som hjalp Viktor med mat, men han gjør det for å få tilbake noe til gjengjeld; han skulle få informasjon om Dolores, jenta Enrique har en forelskelse på.

Gradvis til slutten så har mange av de ansatte fått sympati for Viktors situasjon. Dette hjelper dem med å kommunisere fordi de blir mer tålmodige og de blir mer forståelsesfull overfor han. Et eksempel på at folk begynner å forstå det Viktor sier med litt bumper i veien.

Med Lejal M. Hamze.

onsdag 30. januar 2013

Hunger Games - Dødslekene

Jeg skal ut ifra de tre teoriene om litteratur og samfunn analysere en tekst. Teoriene er; Nyhistorisme, Historisk-biografisk metode og nykritikken. Jeg har valgt romanen «The Hunger Games» som er bok nummer en i trilogien til Suzanne Collins. På norsk heter boka «Dødslekene», og den handler om sekstenåringen Katniss Everdeen, en jente som bor i Distrikt 12 sammen med moren og lillesøsteren, Prim. Når lillesøsteren blir valgt til å være med i dødslekene, melder Katniss seg frivillig som tributt i hennes sted. Det blir alltid valgt en gutt og jente mellom alderen 12-18 år fra hvert distrikt som skal delta og den andre tributten fra Distrikt 12 ble Peeta Mellark. De blir sendt til et fremmed sted som blir valgt av de undertrykkende lederne i Panem, og blir tvunget til å kjempe for sitt liv mot 22 andre tributter fra de andre distriktene. Det kan bare bli 1 vinner.

Den første teorien jeg skal ta for meg er Nyhistorisme. Det er når litteratur, historie og samfunn henger sammen, når tekster inneholder spor av andre tekster og tar for seg tiden og samfunnet den er skrevet i. Handlingen til dødslekene er satt en gang i fremtiden i Nord-Amerika. Hvor langt inn i fremtiden blir det ikke nevnt, men ut ifra hvordan forfatteren har beskrevet omgivelsene og styresettet kan det bli konkludert at det er langt fram i tid. Nord-Amerika er delt i 12 distrikter, hvert distrikt har forskjellige jobber, som skal hjelpe med overlevelsen til alle sammen. Hovedstaden er Panem hvor den undertrykkende regjeringen holder til. For å kunne lese denne boka trenger man egentlig ikke vite noe historie på forhånd, siden den spiller seg ut i fremtiden, men man kan finne likheter til andre samfunn som har noen likheter til hvordan samfunnet blir styrt i boka. Et eksempel kan være de kommunistiske landene som Kina og Nord-Korea. Det er veldig mye undertrykkelse fra regjeringen, det grenser nesten til diktatur.

Den andre teorien jeg skal ta for meg er historisk-biografisk metode. Det er når vi tar for oss hvordan teksten blir påvirket og knyttet til avsenderen (forfatterens) liv, meninger og livsfaser. Forfatteren av Dødslekene er Suzanne Collins. Hun er en verdenskjent forfatter fra Connecticut, U.S.A. og hun er 50 år gammel. Siden hun er en datter av en Amerikansk offiser reiste hun og familien mye rundt da hun var yngre, noe som man kan se i bøkene hennes, i det at karakterene må flytte på seg veldig mye i løpet av fortellingen. Collins har også selv sagt at inspirasjonen for Dødslekene kom fra kanal surfing på TV. På en kanal observerte hun folk som konkurrerer på et reality show og på en annen kanal så hun bilder av invasjonen av Irak. Det var på en måte starten på ideen til boka, men hun sier også at basisen for historien stammer fra den greske myten om Theseus, at hun har basert hovedkarakteren, Katniss, som en futuristisk Theseus. Mye ble også basert på den romerske gladiatortiden, men på en mer moderne måte. Du ser også mot slutten av boka at hun er blitt inspirert av Shakespeare sin Romeo og Julie selvmord, når Katniss og Peeta prøver seg på noe lignende. Jeg tror også at følelsene hun hadde i forhold til farens tjeneste i Vietnamkrigen kan ha hatt en stor innflytelse på historien, som for eksempel med at Katniss mistet faren sin til en eksplosjon da hun var 11 år. Så vi kan se mye i forhold til hvordan Collins lever sitt liv, barndom og alt, til hva hun ser på TV og det som er rundt henne påvirker det hun skriver om.

Den tredje teorien jeg skal ta for meg er Nykritikk. Det er metoden hvor du er objektiv i analysen, hvor teksten og konteksten ikke har noen sammenheng. Det er nærlesning hvor du analyserer virkemidlene som er blitt brukt. Boka er blitt skrevet fra Katniss sitt perspektiv, hennes synspunkt, jeg-person. Det blir nesten ikke brukt noe frampek, men i starten av boka får vi se noen tilbakeblikk som igjen reflekter på Collins egen barndom.

Det blir brukt mye symboler, symbolisme som har mye betydning for hele trilogien, men som startet i Dødslekene. Den mest viktigste ville være «The Mockinjay pin» som senere blir et symbol for håp for resten av det undertrykte folket.

Det er også blitt brukt mye kontraster mellom tributtene som er med i «leken», både i alder, kjønn og hvordan de er personlig. Det kan også bli sett på som direkte personbeskrivelser, hvor vi får vite mye om bakgrunnen til de fleste. Hvis vi får møte personer om igjen i boka så bruker Collins indirekte personbeskrivelser, hvor hun beskriver dem gjennom handlingene deres.

Allusjoner er også noe som kommer opp hele tiden, hvor karakterene henviser til ting som har skjedd før som har effekt på hva som skjer i nåtiden hos dem, som hvorfor det er som det er der, og hvordan det hele startet.

Det mest utbredte temaet i Dødslekene er overlevelse, verdighet, håp og menneskelighet. Budskapet som forfatteren vil få frem er å aldri gi opp, aldri slutte å kjempe. Spenningskurven i boka er høy nesten hele tiden, det blir aldri kjedelig og man får mange overraskelser gjennom fortellingen. Det er mange høydepunkt i boka, for mange til å nevne alle men her er noen få; Når Katniss melder seg frivillig til dødslekene, og redder lillesøsteren sin Prim, når Katniss sprenger matlageret til «karriere alliansen» og når Katniss og Peeta nesten tar selvmord.

Ut ifra disse tre teoriene kan man se hvordan en samtidstekst kan leses på forskjellige måter. Boka ble skrevet i 2008, men utspiller seg i fremtiden som kan endre på hvordan du oppfatter handlingen. Det er også handlinger i boka som utspiller seg på samme måte som andre ting i historien, som den romerske gladiator metoden, eller Romeo og Julie handlingen fra slutten av 1500-tallet. Så selv om boka er skrevet og utgitt i det siste tiåret så er det fremdeles mye forskjellige allusjoner til at det kan leses på ulike måter.

Kilder: Bilder er fra film adapsjonen av boka

tirsdag 22. januar 2013

Diskursanalyse

ANTON sport har fått lagt inn en reklameannonse i bladet FRI FLYT som er et blad med utfyllende informasjon om og for folk som er glad i utendørsaktiviteter. Annonsen vi har valgt er som sagt fra ANTON sport, og her vil de fortelle oss at det er viktig og ha riktig skiutstyr, og at vi derfor burde dra innom dem for mer informasjon og råd.

Den tekstuelle konteksten kan være at denne annonsen vi valgte passer inn med resten av innholdet i bladet. Annonsen er plasser langt bak i bladet, og den har en gjennomtenkt plassering, ettersom sidene bak kommer det artikler som omhandler det samme temaet, blant annet en test av forskjellig skiutstyr.

Siden det er vinter passer denne annonsen bra til hvilken årstid vi er inne i, og det er en riktig kontekst å ha denne annonsen med i dette bladet ettersom bladet omhandler ski og utstyr.

torsdag 3. januar 2013

Kontekst

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Vi-ma-vakne-opp-7076057.html

Etter å ha lest denne artikkelen om hva som skjedde i Göteborg har vi kommet til at konteksten er hvordan nettet påvirker oss.

For å skjønne denne teksten må du vite på forhånd hva Instagram er for de forklarer det ikke i løpet av artikkelen. Det har vært et økende problem med at folk legger ut lettkledde bilder av seg selv ute på nettet nå til dags, og det er noe som de selv er ansvarlige for men når noen starter å legge ut bilder og historier som kanskje ikke er sanne på nettet blir det et enda større problem. Vi lever i en tid hvor nesten alt blir styrt av teknologi og derfor blir vi veldig lett påvirket når personlige ting som både familie og venner kan se på nettet. Dette ville ikke vært et problem for 10 år siden noe som sier at tid har noe og si i sammenheng med konteksten.

Stedet i denne artikkelen har ikke noe å si ettersom nettverket blir brukt overalt. Av denne grunnen kan vi få med alt gjennom nettet, og det føles nært på oss ettersom vi selv kan se hva som blir lagt ut.

Siden dette ble skrevet av en 17 år gammel jente fra Norge kan jo det ha noe å si om hvordan det blir oppfattet, men teksten er veldig deskriptiv og objektiv.

torsdag 20. desember 2012

Kongens tale

Chamberlains krigserklæring mot Tyskland
Arthur Neville Chamberlain holder en tale for det britiske folk, her erklærer han krig mot Tyskland. Den britiske regjeringen har ikke mottatt signal fra Tyskland om at de er villige til å trekke de styrkene de har satt inn i Polen ut igjen, dette utgjør situasjonen for talen og på grunn av dette er Chamberlain nødt til å erklære krig mot Tyskland.

Talen utfyller Kairos fordi det britiske folk i det tidsrommet hvor talen ble fremført trengte informasjon om situasjonen. De måtte vite om det virkelig var krig og hvem de var i krig mot og hvor de skulle sende tropper og hvor mange tropper som de skulle sende ut. Disse sakene ble ikke nevnt i talen, men det britiske folk fikk fortsatt nok informasjon de trengte for å kunne fortsette dagen uten tvil om situasjonen. På grunn av dette så ble talen fremført på det rette tidspunktet. Talen ble holdt så fort som mulig etter at myndighetene erklærte krig og de kunne gi informasjon til det britiske folket i akkurat den tiden hvor de trengte det.
Situasjonen han var i gjorde så Chamberlain måtte gi det britiske folket at det var seriøs anledning, men at han fortsatt skulle roe dem ned.

Chamberlain bruker mye logos i talen sin og han argumenterer på en forstandig måte at det ble den riktige avgjørelsen å erklære krig mot Tyskland.

Kong Edvards abdiseringstale
Talen Kong Edward holder er en abdiseringstale. Han er nødt til å gå av som konge fordi han har et forhold til en gift dame. For å legge fram sin side av saken bruker han den retoriske situasjonen. Han klarer ikke å styre landet på en bra måte uten at han er sammen med kvinnen han elsker. Han bruker også den retoriske situasjonen, for å takke for støtten han fikk fra det engelske folk og for å forklare at han er en patriot. Edward skryter av Kong George og når han gjør det så styrker han den indirekte ethosen. Han styrker også ethosen til den fremtidige kongen når han skryter av Kong George.

Et eksempel på det er “This decision has been made less difficult to me by the sure knowledge that my brother, with his long training in the public affairs of this country and with his fine qualities” Edward bruker forskjellige
språkhandlinger som phatos når han kommer med «unnskyldning» og når han snakker
om hvorfor han abdiserer. Et eksempel på det er “But you must believe me when I tell you that I have found it impossible to carry the heavy burden of responsibility and to discharge my duties as King as I would wish to
do without the help and support of the woman I love.”
Talen i seg selv er en kvalifisering, der Kong Edward abdiserer. Edward gir løfte til folket og lover indirekte at Kong George vil bli en god konge. Han kommer med en rekke påstander som for eksempel “And I want you to know that the decision I have made has been mine and mine alone.

Kongens tale
Talen til Kong George IV fra 3. september 1939 bruker Kairos veldig bra. Den ble holdt like etter at Statsminister Neville Chamberlaine holdt sin tale hvor han erklærte krig mot Tyskland, og det var da en selvfølge at kongen ble påkrevd å holde tale, å fremstå som en rollemodell for folket. Det var hans oppgave å forhindre panikk og holde roen i landet mens krigen pågikk og han gjorde seg selv til et forbilde.

Siden han er en konge så er hans etos forholdsvis god. Noe som kunne ha svekket hans etos hos folket var stammeproblemet hans, ettersom det kunne få han til å virke svak og skape et uperfekt bilde av han.

“In this grave hour, perhaps the most fateful in our history, I send to every household of my peoples, both at home and overseas, this message, spoken with the same depth of feeling for each one of you as if I were able to cross your threshold and speak to you myself.” Er den første setningen i talen. I denne setningen blir det brukt en god del pathos. Følelsesladde ord og uttrykk som «grave», «fateful», og «depth of feeling», mener jeg tegner et litt annet bilde av kongen. Det viser et mer alvorligere bilde av kongen som skiller seg fra det vanlige vinkende bilde man ofte ser av kongelige. EN slik bruk av pathos så tidlig i talen alvorlig gjør også konteksten. Kongen bruker ikke mye logos, appellerer ikke veldig mye til folket med midler som for eksempel argumenter, siden denne talen ikke er for å overbevise, men heller for å berolige.