Kommunikasjon og Kultur 1: november 2012

Over ser dere en tegneseriestripe fra Nemi av Lise Myhre. Den generelle alderen for mottakerne for hennes tegneserier er ungdommer rundt alderen 14-24. Teksten kan variere, men i denne stripen er det ikke veldig meningsfullt. Det skal bare litt god humor til for å skjønne konteksten, den er veldig åpenbar. Virkeligheten her er at filmene (ifølge Nemi) har endret seg veldig mye fra hvordan de var før i tiden til det negative.

Her er et kunstverk som skal illustrere Michael Jackson. Mottakerne for denne slags kunst er egentlig alle som enten liker kunst eller personen den illustrerer. Den kan være meningsfull for mange enten sentimentalt eller i verdi. Den er verdt 3800 kr og den er bare 70 cm lang så den kan brukes i mange forskjellige kontekster.

Kommunikasjon mellom to helt forskjellige kulturer kan by på en god del problemer. Dette kalles Interkulturell kommunikasjon, som kan defineres som kommunikasjon mellom mennesker med ulik bakgrunn. Jeg har tatt utgangspunktet i denne teksten med filmen vi så i klassa, som heter East is East, som handler om akkurat dette temaet.

Et eksempel fra filmen er når familien Khan har invitert familien Shah til sitt hjem og når de kommuniserer seg i mellom går det skeis. Familien Shah er veldig religiøse av seg og foreldrene der er mye strengere med ungene sine enn familien Khan noe som resulterer i noen misforståelser og fornærmelser. De har andre referanse rammer enn Ella og ungene og til en viss grad også George siden han flyttet til England, men er mer tokulturell enn resten av familien hans, så han er mer forstående når det kommer til familien Shah sin åpenbare etnosentrisme ovenfor familien Khan. Det er også litt ute av kontekst hvordan fru Shah bare forventer at sønnene til fru Khan skal bo hos dem fordi det er for lite plass i huset deres.

Døtrene til familien Shah

Det andre eksempelet mitt er om kommunikasjonen mellom familien Khan og naboene over gata, familien Moorehouse. Der er det en slags interkulturell kulturkonflikt i familien, hvor Bestefaren er veldig fordomsfull og etnosentrisk ovenfor familien Khan og har ikke noe imot å vise det til dem ved å reklamere for en statsminister kandidat som vil sende ut innvandrerne fra landet. Mens barnebarna Stella og Earnest har ikke noe imot familien i det hele tatt. Stella er jo hemmelig kjæreste med familien Khan sin sønn Tariq, mens Earnest er forelska i Meenah Khan. Earnest pleier også å hilse på George med den arabiske hilsenen «Salem o’ leikon» noe som viser at han er veldig åpen for deres kultur og han respekterer den. Han er kulturrelativistisk. Men det ser ikke ut som om det gjør noe for familien Khan det med at bestefaren er imot dem, og Stella og Earnest sine ytringer i filmen blir ofte oversett av Khan barna fordi de har andre referanserammer enn dem.

Earnest Moorehouse

Det tredje eksempelet som jeg vil nevne er kommunikasjonen mellom George og Ella. Selv om de har vært gift i over 20 år sammen så er det åpenbart at de har en interkulturell kommunikasjon mellom seg når det gjelder hva som er best for barna sine. Ella sitt kulturfilter har tilpasset seg mye i løpet av årene og hun har blitt påvirket av George sitt kulturfilter. Det er det samme vice versa, men ikke i så stor grad fra George sin side for han prøver å opprettholde en slags stereotypi innenfor sin kultur. Han vil at andre mennesker fra samme kultur som han skal se på han som om han fortsatt er en «hel» del av deres kultur selv om han har forandret og tilpasset seg til å være både typisk engelsk og typisk pakistansk. Referanserammene deres har skiftet. Når det gjelder George kan det være på grunn av kulturavstanden han har hatt siden han flyttet til England. Det kan også være på grunn av miljøet rundt han som er en stereotypisk engelsk bydel hvor det ikke er så veldig mange andre utlendinger. Fra Ella sin side så kan det være fordi hun selv valgte å gifte seg med en som hadde andre syn og en annen kultur enn henne selv noe som endret hvordan hun levde og så på sitt liv. Hun hadde også problemer med å stå opp mot mannen sin på forskjellige anledninger men tok et tak imot han når han begynte å bli voldelig mot barna deres.

Ella og George

Det fjerde og siste eksempelet fra filmen East is East er kommunikasjonen mellom barna seg imellom og mot faren deres. Barna har en intrakulturell forståelse seg imellom på det meste. Grunnen til det vil jeg tro er fordi de har de samme referanserammene å forholde seg til. For eksempel når de satt i stua og spiste pølse og bacon, som er laget av gris (noe de egentlig ikke har lov til) og de fant ut at faren var nesten hjemme igjen begynte alle sammen å rydde kjapt unna noen bevis på hva de hadde gjort uten å si noe til hverandre. De var rett og slett enige om hva som måtte gjøres og visste hva alle sammen ville. Når det kommer til kommunikasjon mellom George og barna er det på en måte den sammen interkulturelle kommunikasjonen mellom dem som det er mellom han og Ella. Han er jo faren deres, men han er veldig opphengt i alt om hans sin kultur at han ikke hører på hva barna vil og de er ikke akkurat veldig flinke til å kommunisere hva de vil tilbake til han heller. Barna ser på seg selv som mer britisk enn pakistanske noe som har med kulturavstanden å gjøre.